Asperger i arbeid

Hans Asperger var navnet på en østerisk psykiater og barnelege som ble opphavet til diagnosebetegnelsen «Asperger». Etter artikler av den britiske barnepsykiater Lorna Wing i 1981, fikk denne milde formen for autisme, begrepet Asperger Syndrom. Dette ble benyttet i mange land. I Norge ble diagnosen benyttet fra 1994.

Diagnosen Asperger benyttes for å skille funksjonsgraden innenfor autismebegrepet, men i dag omtales det på fagspråket som «mennesker med autismespekterforstyrrelser med høyt funksjonsnivå». Mennesker med aspergers har ofte felles utfordringer innen sosialt samspill, kommunikasjon og forestillingsevne.

Det er viktig å understreke at «en med asperger» ikke kan brukes som en fellesbetegnelse for mennesker med denne diagnosen. Diagnosen arter seg ulikt mellom kjønn. Gutter kan vokse opp som «små professorer», mens jentene ses på som «snille piker» i en skolesituasjon. Deres strukturerte skoletimer med konkrete oppgaver oppleves stort sett som greie, mens friminutt og ferier kan være mer utfordrende.

Diagnosen er ikke fysisk synlig, og mennesker med diagnosen oppfattes gjerne bare som «litt rare» fordi de kan oppføre seg og reagere annerledes enn andre. De blir av den grunn et enkelt offer for mobbing i oppveksten, og mange opplever å bli plassert utenfor fellesskapet. Dette kan ofte medføre at de blir veldig sensitive og mistenksomme overfor omgivelsene senere i livet.

Mange med denne diagnosen kan være overfølsomme for lyder, lys og tekstur. Mange vil ha vanskeligheter med blikkontakt, mens andre har lett for å stirre. I samtalesituasjoner kan de lett bli distraherte av forhold som for omgivelsene kan være vanskelige å forutse, f.eks. blinkende lysrør, knirkende gulv eller dryppende vannkraner. Hos mange med aspergers er sansene spesielt godt utviklet, og elementer som mye sminke, parfyme, spesielle smykker og klesplagg kan bidra til å avlede vedkommende i en samtale.

For å sikre en best mulig start på et praksisforhold eller ansettelse er det viktig å orientere medarbeidere i bedriften, slik at mennesker med slike særtrekk møter de best mulige forutsetninger i forhold til mestring og selvfølelse. Mangel på informasjon til medarbeidere kan medføre uheldige situasjoner og konsekvenser. En må selvsagt forhøre seg med den det gjelder angående hva som er greit å fortelle til medarbeidere. Ordninger med en ansatt som fungerer som fadder utover det ordinære nyansatt-programmet vil være til stor hjelp for en person med asperger. Den tiltenkte fadderen bør involveres fra første arbeidsdag og være en person som en kan bygge tillit til.

Mennesker med aspergers kan ofte ha spesielle interesser eller utvidede kunnskaper om «smale» områder som de er meget fokuserte på.  Dette gir arbeidsmotivasjon, og denne evnen til oppgavefokus kan være fordelaktig i jobbsammenheng.

De som har asperger har ofte behov for konkrete og tydelige oppgaver som er forutsigbare, og som kan læres i et arbeidsmiljø bestående av få personer. Skriftlige oppgaver med bildebeskrivelser av en prosedyre eller prosess er nyttig. Å ha direkte kontakt med kunder hvor uforutsette hendelser og høyt tempo forekommer medfører ofte utfordringer for dem.

En person med asperger vil ved «jobbmatch» i forhold til kvalifikasjoner og egenskaper, være en meget lojal, pliktoppfyllende og produktiv arbeidstaker.

Vi er alle ressurser på vår egen særegne måte. Det handler om tilrettelegging, tilpasning og vilje.

Alle kan.

Jørgen Mjelva – Veileder

SYNC